Søk
Utstillinger
Beatrice Gibson I Couldn’t Sleep in My Dream NO. 5  Utstilling


Bergen Kunsthall presenterer en utstilling med nye filmarbeider og et innholdsrikt program med foredrag, opplesninger, musikk og filmvisninger med den London-baserte kunstneren Beatrice Gibson og i samarbeid med Borealis – en festival for eksperimentell musikk.

Åpning
Fre 25. jan 20:00 – 01:00 Gratis
Med DJ Vilde Tuv

Utstillingen viser den nye filmen I Hope I’m Loud When I’m Dead (2018), laget sammen med CAConrad og Eileen Myles, to av USAs mest anerkjente nålevende poeter. En annen ny film, Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs (To søstre som ikke er søstre) (2018) vises på Bergen Kino under Borealis (fredag 8. mars, 20:00).

Beatrice Gibsons filmer er komplekse verk hvor lyd, tekst og bilde veves sammen til en filmatisk collage. Med utgangspunkt i en interesse for eksperimentell film og musikk, og disse kunstformenes politikk og etos, kombinerer Gibson historisk research med en produksjonsform basert på samarbeid. Prosessen resulterer i filmatiske verk som bidrar til å utfordre både tradisjonelle produksjonsmetoder og konvensjonell filmopplevelse. I Hope I’m Loud When I’m Dead starter med opptak som er spilt inn på kvelden for den 45. presidentinnsettelsen i USA i januar 2017. Filmen fletter sammen scener med CAConrad og Myles’ sammen med sitater fra dikterkollegaene Audre Lorde, Alice Notley og Adrienne Rich og utforsker poesien som et verktøy for å forstå samtiden. I Hope I’m Loud When I’m Dead er en svært personlig film som søker kraften i det rituelle, og som plasserer poeten i rollen som en profet: forberedt til å stake ut en alternativ sti gjennom tider preget av truende autoriteter. Filmen følges av et lydspor komponert av Pauline Oliveros, og presenteres som en installasjon sammen med to videoportretter av Myles og CAConrad.

Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs er basert på et urealisert manuskript av Gertrude Stein fra 1929, skrevet i en periode da fascismen var under oppseiling. Gibsons film er satt til nåtidens Paris, nesten et århundre senere, og bruker Steins manus som en talismanisk guide gjennom vår samtid. Filmen undersøker feminisme, ikke bare som et tema, men som metode, og fremsetter empati og vennskap som virkemidler for å imøtegå stadig mer turbulente tider.

Gjennom hele utstillingsperioden vil et program med arrangementer bidra med utdypende diskusjon og kontekstualisering av Gibsons filmer. De to hovedpersonene fra filminstallasjonen, Eileen Myles og CAConrad, vil bidra med en serie opplesninger og seminarer ved Bergen Kunsthall. Sammen med Borealis presenterer vi en kveld med performance og musikk, hvor blant annet den amerikanske kunstneren, komponisten og koreografen Colin Self bidrar, i tillegg til en ny forestilling av Phoebe Colllings-James og Last Yearz Interesting Negro (Jamila Johnson-Small). I et eget filmprogram på Cinemateket vises et utvalg av Gibsons tidligere arbeider, samt filmer av blant andre Chantal Akerman, Barbara Hammer og Ute Aurand og andre.

I anledning utstillingen vil det også bli utgitt en ny bok med bidrag fra Erika Balsom, Mason Leaver-Yap og Irene Revell, samt et utvalg eldre tekster som knyttes til prosjektet. Publikasjonen er redigert i samarbeid med Gibson.

Utstillingen er et samarbeid mellom Bergen Kunsthall, Borealis – en festival for eksperimentell musikk og Camden Arts Centre i London.

I Hope I’m Loud When I’m Dead er bestilt av Bergen Kunsthall, KW Institute for Contemporary Art, Berlin, Camden Arts Centre, London og Mercer Union, Toronto, med støtte fra Julia Stoschek Collection, Outset Germany_Switzerland og Kulturrådet. Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs er bestilt av Bergen Kunsthall, Borealis – en festival for eksperimentell musikk, Camden Arts Centre, London, og Mercer Union, Toronto, med støtte fra Fluxus Art Projects og Arts Council England. Musikken er komponert av Laurence Crane, bestilt med støtte fra Kulturrådet.

Til toppen