Søk
Utstillinger
Festspillutstillingen 2007 Børre Sæthre From Someone Who Nearly Died But Survived Dato: 24. mai - 19. august 2007
Festspillutstillingen 2007





Bergen Kunsthall har gleden av å presentere Børre Sæthre som Festspillutstiller for 2007. Sæthre (f 1967) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, og har siden slutten av 90-tallet markert seg både nasjonalt og internasjonalt med sine omfangsrike og karakteristiske installasjoner.


Årets festspillkunstner fikk tidlig stor oppmerksomhet på den norske kunstscenen etter endt utdanning på midten av nittitallet. Han slo igjennom for fullt med installasjonen "Masturbating with the Gods" på Kunstnernes Hus i 1998. I verket, som var formet som en lounge, kombinerte Sæthre arkitektoniske og designede elementer i en helhetlig konstruert hypervirkelighet. De senere årene har Sæthre hatt base i New York, og er en internasjonalt ettertraktet kunstner med separatutstillinger i New York, Caen, Paris, Amsterdam, Oslo og Stockholm.

Installasjonskunstnere har muligheten til å konstruere romlige kunstverk der publikum ikke bare blir betraktere, men også trer inn i en fysisk verden som aktive deltakere. Børre Sæthre har spesialisert seg på installasjoner i totalformat, der alle virkemidler tas i bruk for å skape påkostede opplevelsesbaserte kunstverk. Ved å benytte seg av alt fra levende mennesker, utstoppede dyr og møbler til belysning, musikk, lyd og videoopptak, skaper han egne lukkede verdener med en energi preget både av vond drøm og beroligende luksus. Sæthres installasjoner fremstår ofte som utpreget elegante, men samtidig med et påtagelig ubehag. Dette ubehaget – den grunnleggende forstyrrende undertonen, eller erfaringen av ”the uncanny” – er noe av det som gjør at installasjonene ofte oppleves mer som mentale rom enn funksjonelle interiører.

Gjennom et ekstremt presisjonsnivå, der alle detaljer er nøye regissert, tar kunstneren i bruk installasjonen i en form for historiefortelling. De intrikate historiene vokser gjerne frem som konsekvenser av uventede møter mellom motstridende elementer. Virksomheten kan godt sammenlignes med en regissørs måte å arbeide på, og filmhistorien er da også et naturlig referansepunkt i møte med Sæthres kunst. Selv nevner han gjerne filmskaperne Lynch, Tarkovsky eller Hitchcock som viktige forbilder. Sæthres fortellinger gir ingen svar eller løsninger, men åpner i stedet opp for nye spørsmål, slik nettopp Lynch har gjort det til sitt varemerke å aldri gi noen oppklaringer på de mange løse trådene som nøstes opp i hans filmer. Sæthres installasjoner er på den måten i dialog med både filmhistorien og en bred populærkulturell referanseramme. Men først og fremst danner Sæthres kunst historier basert på betrakterens eget erfaringsgrunnlag.

I en kunstscene preget av store mengder antiestetikk med tydelige politiske eller sosiale agendaer lagt frem i tydelig symbolikk, fremstår Sæthres stilrene og ”slicke” produksjoner som et fremmedelement på kunstscenen i all sin polerte dyrking av fiksjonsverdenens forføreriske muligheter. Til Festspillutstillingen vil kunstneren ta i bruk alle Kunsthallens store saler til nye arbeider spesielt produsert for lokalene. Utstillingen vil romme både film, skulptur og installasjoner.

Til toppen