Søk
Utstillinger
Sandra Mujinga SONW – Shadow of New Worlds Sal I - IV  Utstilling


Sandra Mujingas utstilling presenterer en ny storskala videoinstallasjon i kombinasjon med et utvalg skulpturelle verk og fotografier. Med utgangspunkt i afrofuturistiske strategier kretser utstillingen omkring synlighet og usynlighet som overlevelsesstrategier – både som et spekulativt blikk mot fremtiden, og i relasjon til vår samtids politiske virkelighet. Utstillingen blir Mujingas største soloutstilling hittil.

Åpning
Fre 22. nov 20:00 Gratis
Konsert: FAKA (live) og GodXXX Noirphiles

Omvisninger
Hver søndag 13:00 for barnefamilier
Hver søndag 14:00
Tor 21. nov 18:00 for medlemmer

Bergen Kunsthalls største utstillingssal okkuperes av en ny hologramvideo med et spesialkomponert lydspor. I et rom uten klare avgrensninger svever en avatar med vagt menneskelige trekk inn og ut av det mørke tomrommet. I de tilstøtende rommene inngår skulpturelle verk og videobilder i en helhetlig installasjon der besøkende navigerer mellom overdimensjonerte hule menneskefigurer i tekstil. Med utgangspunkt i science fiction-sjangerens idé om «verdensbygging», skisserer Mujinga alternative verdener, der spillet mellom synlighet og usynlighet, det transparente og det opake, speiling og kamuflasje, muliggjør eksistens på nye måter. Inspirasjonen fra science fiction-forfattere i den afrofuturistiske tradisjonen fungerer her som en mal for å undersøke overlevelsesstrategier hvor mennesket ikke nødvendigvis er i sentrum. Noen av skulpturene kan ligne elefanter eller blekkspruter, med snabler og tentakler. Mujinga interesserer seg for hvordan dyr utvikler overlevelsesstrategier og tilpasser seg fiendtlige omgivelser, for eksempel slik elefanter slutter å gro støttenner eller går fra å være dagdyr til nattdyr, for å unngå menneskelige krypskyttere.

Verkene inntar rommene med ulike nivåer av tilstedeværelse og transparens, tilsynekomst og forsvinning. I Lovely Hosts (2016) trues en serie bilder fra en av kunstnerens reiser til Kisangani med total oppløsning i piksler og digital støy etter et datavirusangrep. Andre steder opptrer figurer som kamuflasjekledte skygger, delvis gjennomsiktig mot gallerirommets vegger (Camouflage Waves, 2018), eller de skulpturelle formene antar et arkitektonisk skjulested i seg selv, som i en nyprodusert teltlignende skulptur (Coiling, 2019). En ambient lyssetting bader store deler av utstillingen i farget lys, og grønnskjæret i rommene kan minne om grønnskjermen man kjenner fra videoproduksjon, hvor forholdet mellom figur og bakgrunn er grunnleggende ustabilt og utskiftbart.

Både selvpresentasjon i det digitale offentlige rommet og menneskers omskiftelige identitet via migrasjon spilles ut i verkene, som en erfaring av det å høre til flere steder på én gang. Å unngå synlighet i fullt påsyn gjøres til en produktiv strategi, og mørket forvandles til et rom for handling. Å gå under radaren gir også styrke.

En ny bok blir publisert tidlig i 2020, formgitt av Manuel Raeder og med bidrag fra Sandra Mujinga, Wong Bing Hao, Tamar Clarke-Brown, Olamiju Fajemisin og Jessica Lauren Elizabeth Taylor.

Sandra Mujinga (f. 1989, Goma, Den demokratiske republikken Kongo) er en norsk kunstner og musiker som bor og arbeider i Oslo og Berlin.

Til toppen