Søk
Utstillinger
Joar Nango Festspillutstillingen 2020 Grunnet den kritiske situasjonen i forbindelse med koronaviruset og regjeringens pågående tiltak for å begrense smitte, har Bergen Kunsthall besluttet å utsette Joar Nangos festspillutstilling til september 2020. I mai vil Nango bidra til Festspillene i Bergen sitt offisielle program med en spesialprodusert TV-serie om arkitektur i tre deler. Serien vil introdusere sentrale temaer for den kommende utstillingen og gi et innblikk i Nangos arbeidsmiljø i nord, samt diskutere arbeidsmetoder og teoretiske perspektiver.

Joar Nango er Festspillutstiller for 2020 i Bergen Kunsthall. Nango er utdannet arkitekt, og i sin mangfoldige praksis tar han for seg temaer som urfolksidentitet og dekolonialisering, ofte med utgangspunkt i observerte motsetninger i samtidsarkitekturen. Hans kunstnerskap rommer både stedsspesifikke installasjoner, skulptur, foto, arkitektoniske strukturer, sosiale prosjekter, klær, publikasjoner og teori. Arbeidene utforsker ofte grenseoppgangene mellom design, arkitektur, filosofi og billedkunst.

I Festspillutstillingen vil ulike fenomener hentet fra samisk arkitekturhistorie og tradisjonsbaserte byggeteknikker danne utgangspunkt for undersøkende og romlige prosesser. Arbeidene i utstillingen vil bli til i samarbeid med partnere innen ulike kunstneriske disipliner og fra ulike fagmiljøer – ofte utviklet underveis på stedet. I dette ligger et politisk aspekt som handler om å overskride forutinntatte ideer om hvem som hører til hvor. Som en motsats til samtidskunstens regulerende strukturer, hvor en utstilling ofte er detaljplanlagt og produsert i forkant av selve hendelsen, er Nango opptatt av å skape steder og situasjoner med en bestemt energi, og hvor mulighetene for improvisasjon, samhandling og direkte forhandlinger med den lokale konteksten er en vesentlig del av prosjektet.

Utstillingen blir Nangos største hittil og vil fylle hele Bergen Kunsthalls utstillingsareal med en integrert skulpturell installasjon, der en rekke arkitektoniske elementer aktiveres på ulikt vis. Arkitekturen blir bygget på stedet og sammensatt av gjenstander eller materialer Nango har fraktet til Bergen over et halvt års tid. Et eksempel er en liten bygning som Nango kaller girjegumpi: Denne har stått nedsnødd i Jokkmokk den siste vinteren, og vil bli fraktet til Kunsthallens saler, hvor den får en ny funksjon som teoretisk rammeverk for en rekke seminarer og diskusjoner omkring arkitektur og kolonialisme. Bygget i seg selv er inspirert av den samiske gumpi, en enkel gjeterhytte med vinduer i alle himmelretninger, montert på meier. Nangos girjegumpi er laget som et nomadisk bibliotek, og utgjør i utstillingen både en arkitektonisk konstruksjon, en skulptur og en «romliggjøring» av ideer omkring urfolksarkitektur og samisk arkitekturhistorie. En slik romliggjøring av historie og teori karakteriserer Nangos praksis som helhet.

Nangos varebil, som sist ble brukt i prosjektet European Everything ved documenta 14 i 2017, vil også inngå som en sentral del i Festspillutstillingen. Den fysiske infrastrukturen, og reiseruten mellom Bergen og Tromsø, danner en geografisk linje mellom to stedsspesifikke nedslagsfelt i prosjektet. Til European Everything kjørte han den samme varebilen fra Tromsø til Athen – eller Europa på langs – noe som understreker den tematikken Nango ofte jobber med, hvor migrasjon, forflytning og det nomadiske er viktige utgangspunkt.

I prosjektet Skievvar tar Nango i bruk tørkede magesekker fra kveite, sydd sammen til en projeksjonsskjerm. Teknikken, omtalt som skievvar i den sjøsamiske tradisjonen, er en måte å lage transparente vinduer i uthus og enkle bygg på. Nango oppdaget teknikken først i noen eldre skriftlige nedtegnelser fra 1800 tallet, og prosessen er et godt eksempel på hvordan han arbeider med å koble det språklige og teoretiske med det fysiske, materielle, taktile og improviserte. Kunnskap om urfolksidentitet aktiveres både gjennom en forskningsbasert kontekstualisering av historien, og en faktisk utprøving av håndverksbasert kunnskap. En slik utprøving skjer i direkte møte med kontemporære, urbane situasjoner, hvor samtidskunstens hvite kube utgjør bare ett av mange rom som Nangos kunst befinner seg i en stadig forhandling med. I samisk tradisjon opprettholdes og overføres kunnskap gjennom duodji og håndverk. Måten mennesker behandler og håndterer sine tilgjengelige ressurser på er en sentral del av denne kunnskapen. I Nangos prosjekter skapes rom hvor disse forskjellige kunnskapsformene kan aktiveres og smelte sammen.


FFB
4. september – 8. november

Parallelt med Festspillutstillingen presenteres en «mini-retrospektiv» utstilling med gjenstander og arkivmateriale hentet fra Joar Nangos aktiviteter sammen med arkitektkollektivet Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB) det siste tiåret. Kollektivet ble etablert i 2010 og består av Joar Nango, Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas. FFB jobber med temporære og event-baserte prosjekter og installasjoner i offentlig rom. Prosjektene undersøker grenseforholdet mellom individets rom for utfoldelse og fellesskapets allemannsrett. Blant FFBs seneste prosjekter er Odelsgut og fantefølge, et mye omtalt offentlig kunstverk i Kvam i Innlandet fylke. Verket består blant annet av deler fra en møkkaspreder, en tømmerstokk utformet som en samisk Bealljit, en lokal stein og kobberarbeid utført i samarbeid med den rumenske kobbersmeden Lajos Gabor.

Arkitektur-TV
21. mai – 3. juni

Festspillene i Bergen (20. mai – 3. juni) vil i år ikke kunne gjennomføres på en tradisjonell måte. Det arbeides med planer for alternative festspill på digitale plattformer, og som en del av det offisielle programmet vil Joar Nango presentere en TV-serie i tre deler om arkitekturen etter kapitalismens fall. I et slags arkitekturens Norge Rundt vil Nango introdusere oss for sitt miljø, sine samarbeidspartnere og venner. I en uhøytidelig ramme med både musikk og gjester, presenteres temaer som «neo-postmaterialisme, dekolonialiseringens tiltrengte pragmatikk og troen på at tingen er født tingliggjort uten behov for menneskenes sjeliggjøringsassistanse».

Publikasjon
I forbindelse med utstillingen utgir Bergen Kunsthall en ny bok som behandler sentrale temaer i Nangos kunstnerskap. Boken vil inneholde nye tekster av Mathias Danbolt, Dimitris Dalakoglou, Candice Hopkins og Sigbjørn Skåden.

Arrangementer
Som en viktig del av Joar Nangos utstillingsprosjekt inngår en rekke offentlige arrangementer med samtaler, foredrag, film, mat og musikk. Fullstendig program for perioden september – november annonseres senere.

Festspillutstillingen er en av Norges viktigste samtidskunstutstillinger, og regnes som det mest prestisjefylte oppdraget for en norsk kunstner i sitt hjemland. Kunstneren velges av Bergen Kunsthalls kuratoriske stab og har vært vist ved Bergen Kunsthall hvert år siden 1953.

Samarbeidspartnere
Blant samarbeidspartnere, foredragsholdere og deltakende kunstnere er Bergen Arkitektforening, Avant Joik (Maja Ratkje, Katarina Barruk, Matti Aikio), Blank Blank, Ken Are Bongo, Maret Ravdna Buljo, Carte Blanche, Cinemateket, Raven Chacon, Mathias Danbolt, Dimitris Dalakoglou, Festspillene i Bergen, FFB (Joar Nango, Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas), Candice Hopkins, Tone Huse, Insomnia, Alexander Rishaug, Katarina Spiik Skum, Stray Dog Productions m.fl.

Støttespillere
Festspillutstillingen 2020 er støttet av: Kulturrådet, Sametinget, Bergesenstiftelsen, H. Westfal-Larsen og Hustru Anna Westfal-Larsen’s Almennyttige Fond, Norske Kunstforeninger

Bergen Kunsthall er støttet av Kulturdepartementet, Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Fritt Ord, Sparebanken Vest.

Til toppen